Selv om jeg primært maler for å tilfredsstille egne lyster og inspirasjon og sjeldent for å tekkes andre, er det alltid interessant og lærerikt å vite hvordan andre oppfatter det jeg har malt.
For noen dager siden la jeg ut et maleri med tittelen "Vi som sover". Det viste blant annet ei kvinne med solbriller. Dagen etter fikk jeg følgende sms fra en god, gammel venn og "kunstkritiker":
- Jan, din peis! Kom med flere naturmaleri. Drit i kjærringe med solbrilla!
Latteren tok meg. Den frodige tilbakemeldinga var morsom, og hadde en klar ironisk undertone slik jeg oppfattet den: "Vennligst ikkje plag oss med virkeligheten". I så fall hadde "kunstkritikeren" tatt maleriet "Vi som sover" på kornet, syntes jeg.
Men han rørte også med en lidenskap i meg; den arktiske naturen. Derfor ble det fristende å ta han på alvor. Og derfor dette maleriet, "Arktisk blomstring". En formiddags berusende nytelse av blomsterprakten i månedskiftet juni - juli.
Denne hærskaren av markblomster slår vanligvis til når vårens første utsendte -- hestehov, løvetann og bekkeblom -- tar farvel og mens smørblomsten ennå "står han av" i enda noen uker. Sammen utgjør de ei skjønn forsamling av bl.a. storkenebb, hundekjeks, rødkløver, ryllik, skogstjerne, forglemmegei, skogfiol, kvitkløver, harerug, ballblom og rød jonsokblom.
Og for å få den rette sommer-følelsen inn nå på høsten, legger jeg inn "Morgen sang" av Vilhelm Krag. Lest med innlevelse og oppriktighet, gir diktet i alle fall ei stemning som ligger langt unna "Kjærringe med solbrilla" 😉
"Morgen sang", Vilhelm Krag i "Nye Digte" (1897)
Det er morgen, sommermorgen;
morgen over mine tanker,
morgendugg paa alle sanser
og en regnbuhimmels solpragt
straalende omkring mit sind.
Og jeg kunde ville kysse
hver en vever sommerfugl,
hver en blomst, som nikker til mig,
-- alt, som møder mig i glæde,
alt, som svarer paa mit smil.
Ja, jeg elsker, elsker, elsker
hvert et spindelvæv i luften
hvert et insekts sum om øret,
hvert et straa, som staar og pipper,
hvert et svalehvin i luften,
alt, som rødmer, alt, som lever,
just fordi det er idag,
at det straller fryd mod min.
Og jeg kunde synke ned i
disse dybe kløverenge,
hvor det dufter ramt og varmt,
sænke hodet sommerbrunet
dybt i markens hede haar, --
til jeg atter, yr af ungdom,
favned hele himlens hvælving,
der den skummer hvid af skyer, --
hele solens straalebrænding --
dagens væld af melodier --
hele, hele hele verden --
"Arktisk blomstring", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 65 x 54 cm, 2020 ©
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar