En sak kan sees fra flere sider. Avhengig av ens kunnskap, sosiale bakgrunn, erfaringer, utdannelse, etc. vil ett og samme fenomen bli tolket ulikt av ulike mennesker. Et fenomen kan oppfattes av en person som f.eks. stygt eller umoralsk mens det for en annen person oppleves som det motsatte. Eksempler kan finnes i det uendelige. Virkeligheten er altså kompleks og på langt nær så enkel som vi ofte vil ha det til. Særlig kompleks framstår den for observatører som har mange fortolkninger av ett og samme fenomen. Og det er her fanden ligger begravet. Man skulle tro at en slik nyansert og dermed rimelig dekkende oppfattelse av virkeligheten, ville motivere til handling, f.eks. for å ville rette opp skjevheter i samfunnet eller bli et bedre menneske. Likevel kan altså evnen til å oppfatte nyansene også føre til det motsatte, til tilbaketrekning og passiviet.
"Fortolkeren" lever i dette dilemmaet. Eller kanskje er det riktigere å si at vedkommende har den gaven til å kunne se det komplekse i sosiale fenomener, og får derfor også lettere respekt for andre menneskers fortolkninger? I så fall - en svært verdifull egenskap, men samtidig altså med en klar skyggeside; observatørens tilbøyelighet til å forbli passiv observatør.
"Fortolkeren", 1987, Jan R. Iversen. Emalje- og oljemaling på papir, 21 x 29 cm ©
,,,,,,,
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar