Over til surrealismen

Mitt første maleri i 2011. Surrealistisk stil. Det trenger vel knapt andre kommentarer enn tittelen angir: "Skjønnheten samler fortapte hjerner i sin egen solnedgang". Og hvis du tror at dette skjer under en midtnattsol som har vanskelig for å gå ned, har du rett.

En ting må imidlertid tilføyes. Maleriet er en hyllest til alle menn som har vært så heldig å møte skjønnheten . . . og deretter mistet den. Deres magre trøst er at skjønnheten ikke varer evig, og samtidig er det deres verste mareritt! De ville gladelig gitt alt, de mest lidenskaplige også sitt eget liv, for at den skulle levd evig. Melodramatisk? Nei, på ingen måte. Dette temaet er snarere en tragedie som har stått sentralt i diktningen helt fra oldtidens Orfeus og Eurydike, via Romeo og Julie og fram til i dag.

Harde farger? . . . ja, selvsagt . . . . blir opplevelsene sterke nok, skal de ikke tvinges inn i realismens formspråk.

Den første skissen til dette maleriet ble for øvrig utformet den gangen Mogens Lister truet meg med juling :-)
.....
"Skjønnheten samler fortapte hjerner i sin egen solnedgang", 2011, Jan R. Iversen. Olje på lerret, 24 x 33 cm ©
..