Storm i måneskinn

Jeg er ikke alene om å bli fascinert av et stormfullt hav. Kanskje er det havets voldsomme krefter som fengsler oss? Eller kanskje er det vissheten om vår egen sårbarhet i møte med naturkreftene? Enda så langt vi har kommet med vår sinnrike teknologi, kan vi verken temme stormer, slukke vulkaner eller forhindre tsunamier. Kanskje er det nettopp det som er så fascinerende ved et stormfullt hav? At naturen fortsatt har overtaket på oss på noen områder?

Helt siden renessansen på 14- og 1500-tallet med giganter som Leonardo Da Vinci, Francis Bacon og Galileo Galilei, har vitenskapelig fornuft og logikk stått sentralt i utviklinga. Med den har vi underlagt oss stadig større deler av naturen, og gjort kolossale framskritt innen medisin, fysikk, statsvitenskap, astronomi og andre vitenskaper. Derfor lever også store deler av jordas befolkning under bedre materielle og helsemessige vilkår enn noen gang tidligere. Vitenskapelig logikk har vært og er fortsatt menneskets beste venn.

Men den vitenskapelige fornuften har sine skyggesider. Den kan fortelle oss hvordan vi spalter atomer, manipulerer gener eller utvikler et lands økonomi, men setter selv ingen grenser for bruken av slik kunnskap. Derfor kan også vitenskapelig logikk noen ganger være menneskets verste venn. Atomspaltning kan på sikt gi oss sikker og forurensingsfri energi, men kan også brukes til å utslette alt levende. Genmanipulering kan brukes til å forhindre sykdom, men også til å skape nye sykdommer. En økonomisk teori om velstand, kan like gjerne brukes til å undergrave demokratier rundt om i verden. 

Kanskje skyldes det at vår tid er fattig på moral og forskningsetikk? Kanskje skyldes det også at mange forskningsresultat eies eller kontrolleres av mektige økonomiske aktører som overlater det til vår tids gud (markedet) å avgjøre om resultatene skal brukes til å hjelpe mennesker og natur, eller på måter som ikke kommer natur og menneskeheten til gode. 

Det er da man må spørre seg. Kanskje er det slik at vi mennesker ennå er for dumme til å fortjene mer kontroll over naturen? Kanskje ville det beste vært at vi fikk utvikle oss i noen millioner år, og forhåpentligvis ble mer intelligente? . . . . . Kanskje er det nettopp derfor jeg fasineres av et stormfullt hav? Av krefter som heldigvis ennå er langt utenfor menneskets dominans og kontroll?


"Storm i måneskinn", 2012, Jan R. Iversen, olje på plate, 35 x 27 cm ©.....