"Fredspletten" har jeg kalt dette maleriet. Tenker vi etter, har vi alle en slik plett; et sted der vi kan senke skuldrene; en plass vi kan puste ut og være noenlunde i fred for verdens galskap i form av kriger, overgrep, miljø-ødeleggelser og annen irrasjonalitet.
Heldigvis har jeg flere "fredspletter". De fleste ute i skog og fjell eller ved sjøen, men også noen innendørs. Som regel en god stol med godt lys til å lese eller fordype seg med blyanter og skisseblokk.
Plassen bak et staffeli kan også være en fredsplett, men slike steder er mer usikre. De kan lett forvandles til en arena for kamp og konflikter, avhengig av hvilket motiv jeg har på lerretet foran meg. Det har hendt at jeg har kjørt penselskaftet gjennom et lerret eller kylt det i veggen. Ikke fordi jeg slet med motivet og ikke fikk det til, men fordi motivet fikk meg skikkelig forbannet. F.eks. lå maleriet "Abdiserte statsmakter sammen med brødet og sirkuset" tynt an under maleprosessen, men berget seg takket være min interesse for den surrealistiske stilen som motivet valgte å uttrykke seg gjennom.
Slikt skjer aldri, når jeg maler slike motiver som i dette maleriet. Årsaken er ikke vanskelig å forstå. Ulike motiv virker ulikt tilbake på oss. Et eksempel: Når jeg maler forsvinner ofte avstanden til det jeg maler. Det er som om jeg selv blir en del av stemningen som maleriet gir uttrykk for. Harmoniske motiver utløser harmoni og lykke-endorfiner i hjernen, mens motiver som oppleves som opprørende, kan utløse frustrasjon og sinne.
Derfor gir det å male eller å se på harmoniske motiv, gjerne en god følelse. En følelse jeg tror alle kan oppnå, når de ser et maleri med et motiv som taler til ens egen oppfatning av ro og harmoni. Det er imidlertid to viktige forutsetninger som må innfris. Tid og mobilisering!
Det vil si at du tar deg tid og at du virkelig mobiliserer din egen lidenskap for motivet, når du står foran et slikt maleri. Vekk med all nøkternhet og distraherende tanker! Fram med den umiddelbare og utilslørte lidenskapen for det synsnervene fanger opp!
Forsøk det neste gang. Kanskje vil du da oppleve å bli en del av selve motivet? . . . . . . at du føler at du forsvinner inn i selve maleriet? ;)
"Fredspletten", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 50 x 61 cm, 2016 ©
1. okt. 2016
Om å forsvinne i et maleri
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Veldig vakkert bilde
Legg inn en kommentar