Vel hjemme i Tromsø etter tre varme og svært solrike uker i Spania, dro jeg ganske umiddelbart ut til malerhytta. Etter Spania-oppholdet med stort sett solblekete farger i naturen, kom møtet med den nord-norske naturen som en veritabel fargeeksplosjon. Som et frivolt dypdykk i frodighet og farger!
I nærheten av malerhytta står tettvokst småskog. Åpninger i lauvtaket på enkelte steder lar sollyset fra tid til annen strømme ned i underskogen. Noen steder er det som om noen med ujamne mellomrom retter et flomlys ned i den ellers mørklagte skogen. Denne av-og-på-effekten er det skyene som sørger for, hver gang de passerer solskiva. Vekslinga mellom lys og mørke gjør dermed at inntrykket av lys og farger blir forsterket for synssansen.
Det er slike ting som gjør at jeg kaster alle tanker om å nedskalere fargeprakten til en mer naturlig valør og intensitet. I slike herlige stunder at jeg føler meg helt i tråd med den impresjonistiske epoken og fullt ut skjønner Paul Cezannes ord:
- En impresjonist som maler naturen legger ikke vekt på å male motivet, men det han opplever med motivet
Jeg har imidlertid en inspirasjon som av det rastløse slaget. Denne gangen sendte den meg inn i den impresjonistiske stilen. Umulig å si hvor den neste gang sender meg. Kanskje inn i barokken, romantikken, surrealismen eller realismen?
Men uansett hvor den sender meg, er det som regel en nytelse. Og da spiller det jo ingen rolle.
"Intens nordnorsk natur", Jan R. Iversen, olje på lerret, 50 x 61 cm, 2018 ©
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar