Polar lavtrykk og våren møtes over Tromsø

 

Mange av oss følger bruksanvisninger. Anvisningene på amerikansk-produserte matvarer synes imidlertid å være overflødige. Liten grunn til å minne om at man ikke må spise emballasjen, etc. Men det har vel noe med kultur eller strafferett å gjøre? . . Vel, dem om det.

Skal jeg forsøke meg på ei bruksanvisning på dette maleriet, kan den være som følger: 

• "Nytes best i forstørret stand (klikk på bildet) og på en meters avstand fra PC-skjermen, og med noe varmt å drikke for ikke å fryse". Spiller du i tillegg Antonio Vivaldis "Vinteren" i bakgrunnen, skulle alt være lagt til rette for å nyte et polart lavtrykk som møter våren.

Nyte?! . . . Her i nord kan månedene mars og april være en prøvelse for de fleste. Især for de værsjuke av legning. De som med stigende forbitrelse ser polare lavtrykk avløse hverandre, og fylle innkjørselen med enda en halvmeter våt og blytung snø. For ikke å snakke om følelsene som utløses, når polare lavtrykk med vekselvis regn og knallfrost blankpolerer gater og fortau.  

En gang iakttok jeg ei formfull dame som stabbet langs et islagt fortau. Helt edru, må vite, men med ganglag som en tissetrengt unge. Plutselig henga hun seg til desperat stepping. Beina gikk i et vanvittig tempo. Slik drev hun på i flere sekunder, mens hun svingte med armer og kropp som ei filledukke i kuling.

Som ved et Guds under maktet hun å holde seg på beina, og stoppet først da hun -- med kvitsida først -- traff den store speilglassruta til en kafè med et høylydt klask. Det ble etterfulgt av åndeløse stille sekunder før hun fant det for godt å gi fra seg tidenes mest demoniske primalskrik. Et megaskrik av rødglødende sinne og frustrasjon. Så inderlig og langtrukket at gravide i nærheten nok stod i fare for å abortere.

Forståelig nok kan det være helseskadelig å oppholde seg i nærheten av slike mennesker, hvis man (som meg) skulle mene at polare lavtrykk kan gi gode opplevelser. At møtet mellom slike raske og uforutsigbare lavtrykk og en gryende vår, kan gi spektakulære og vakre naturopplevelser. Eneste forutsetning som bør bli innfridd, er at man er godt kledd og skodd -- gjerne med brodder -- for å kunne takle lavtrykkenes lunefulle veksling mellom snø, regn, sol, kulde og varmegrader. 

Vakre polare lavtrykk?! Nyte?! Jepp! Mener det. Men helst skriftlig. Å si noe slikt i godt lag eller til tilfeldige forbipasserende, kan som nevnt være skadelig for helsa. Man vet jo aldri om man støter på mennesker som har lett for å ty til primalskrik som ei oppsummering på hva de mener om polare lavtrykk 😉


"Polar lavtrykk og våren møtes over Tromsø", Jan R. Iversen, akryl og pastell på lerret, 65 x 54 cm, 2019 ©