Som livet kommer

 

Møtte ei gammel venninne for en måned sida. Jeg hadde vært på en butikk og kjøpt noen pensler. Til tross for at vi bor i samme by, støter vi sjeldent på hverandre. Vi tok oss derfor tid til en kopp kaffe på en kafe i nærheten. Etter å ha utvekslet "siste nytt" om oss selv og venner vi fra ungdomstida, nevnte hun en drøm hun hadde hatt. 

Hun hadde drømt livet sitt i bilder, som om hun var på et galleri og livet hennes hang på veggene. Fine malerier av gode øyeblikk, sa hun. Et par mindre hyggelige også. Men så tok veggen slutt. Da merket hun at hun ikke hadde lyst til å gå videre. De siste maleriene hadde vært så hyggelige, og hun fryktet hva hun ville se på den andre sida av veggen. 

-- Hva gjorde du?, spurte jeg. 

-- Gikk videre, sa hun. Går vi bare videre, må vi takle det livet byr oss av medgang og motgang. Stopper vi opp og vegrer oss for å gå videre, går vi iallfall glipp av de lystige og glade bildene vi kanskje ennå har igjen å oppleve. Å stoppe og frykte neste bilde er ingen løsning. Verken medgang eller motgang varer i det uendelige. Vi bør huske at vi bare er her på gjennomreise.

 Det syntes jeg var klokt sagt. Jeg sa det til henne.

-- Tom Waits, sa hun. "This world is not my home. I'm just passing through".

--- o --- o --- o ---

Med den historia har du bakgrunnen til dette maleriet. Jeg ble så fascinert av fortellinga hennes. Ser du nærmere etter, finner du kanskje flere ting som utdyper drømmen hennes?

"Som livet kommer", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 65 x 54 cm, 2019 ©