I 2017 malte jeg legendariske Edith Piaf ut fra et foto som lå på nettet. Bare noen mindre justeringer måtte gjøres. I min pure ungdom var hun en inspirasjonskilde og en manifestasjon på den skjøre grensa mellom lykken og tragedien. Maleriet fikk tittelen "Spurven Edith Piaf".
Det interessante i denne sammenhengen var at jeg malte henne mens en "arktisk Piaf", Britt Eva Løkkemo og hennes CD "Piaf på Nordnorsk", gikk på musikk-anlegget i bakgrunnen.
Det var vel egentlig der og da tanken meldte seg om også å male Britt Eva. Men hun kunne jeg ikke male i samme grelle og dystre lys som jeg brukt på Edith Piaf.
Riktignok omfatter repertoaret til Britt Eva både "de blå tonene og tekstene" på samme måte som Piaf, men Britt Eva har også mye av "de lyse og varme". Noe jeg nok en gang fikk oppleve på en live-opptreden i Tromsø i fjor høst. Hun fikk mye og svært velfortjent applaus.
Vakker stemme og nydelig vibrato, sa jeg til broren hennes, Tormod Løkkemo. Hvorfor ikke male henne?, spurte han. Vi får se, sa jeg, vel vitende om at den tanken allerede hadde streifet meg flere ganger.
Det gikk likevel mange måneder før jeg gjorde det. Korona-restriksjonene forhindret at jeg kunne male henne ut fra mine egne skisser og foto, men hva gjør man ikke i denne merkelige korona-tida? Til slutt grep jeg til et foto jeg allerede hadde.
Og her ser dere henne. Den arktiske Edith Piaf - hun som forvalter både det blå og mørke, men også det fargerike og lyse i sine framførelser.
"Den arktiske Piaf", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 38 x 46 cm, 2021 ©
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar