Ambivalent vår

Noen av oss har vokst opp tett på naturen; tett på årstider, hav, fjell, skoger, vidder og skapninger som holder til der. Planter, trær, dyr, fugler, fisker og insekter.

For oss tror jeg naturen er mer enn "bare noe som er der" slik det synes å være for enkelte (men ikke alle!!) som har vokst opp blant "glass og betong". Jeg sikter til at naturen kan framstå som metaforer, analogier eller symboler på ting vi enten opplever eller "har på følelsen". 

Maleriet "Arktisk vår" ble malt i mai 2021 mens vissen vegetasjon og fjorårets grå og beige farger ennå preget skogbunnen. Sett i ettertid ble det malt i et "annus horribilis" med korona-restriksjoner, en kald og regnfull vår og sommer, en serie kolossalt dårlige beslutninger på stortinget (bl.a. utenlandskabler og å gi vekk deler av Norge til USA) samt økende krigshissing mellom vest og øst.

Et år der kunnskapsløshet og nesegrus underkastelse for EU og USA preget norsk politikk. Det vi nå synes å ha igjen av nasjonal selvstendighet og nasjonalt demokrati, kan trolig puttes i ei fyrstikk-eske og legges til utstilling på nasjonalmuseet.

Likevel malte jeg altså "Ambivalent vår". Det skulle liksom bli en hyllest til våren. Samtidig kunne jeg ikke fri meg fra fornemmelsen om at motivet -- slik det etter hvert ble på lerretet -- rommet en dyster forutanelse. Ei klynge tynne og nesten bladløse bjørker. Rundt dem stod gran, or og selje, bastant og truende. Innvarslinga til et nytt år med mer politisk ensretting, mer krigshissing, krig og opprustning?

Vi vet alle hvordan det gikk, men fortsatt har jeg et ambivalent forhold til dette maleriet. Noen ganger liker jeg det, og føler meg hjemme i det. Andre ganger fordrar jeg det ikke.

Denne ambivalensen er også grunnen til at det fortsatt er "i live" og ikke er blitt kastet eller overmalt.

"Ambivalent vår", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 50 x 40 cm, 2021