Hold ut og hold fast

Ole Paus er død. En av de mest uredde, satiriske, lyriske, aktuelle og humoristiske kunstnerne i norsk kulturliv gjennom flere tiår. Han stakk sarkastiske kniver i den politiske eliten og andre samfunnstopper. Han sparket oss i ræva og gjorde oss forbannet. Han strøk oss varsomt over kinnet og var til trøst. Alt fra knallhard kritikk til hjertevarm medfølelse. Alt fra kalde og gudløse univers til Vår Herre og håpet om frelse. Alt fra visesang til rock. En gudbenådet poet og komponist. Allsidig fra A til Å. Han fylte hele spektret. 

-- "Han er borte nå", sa en kompis til meg. Ordene sank i meg der jeg satt med ølglasset foran meg på en av Tromsøs pub'er.

-- "Nei", sa jeg. "Ikke borte. Ikke for oss som ble glad i sangene hans. Han er kanskje mer aktuell enn noensinne? Går inn i tradisjonen til folk som Alf Prøysen og Jens Bjørneboe". Jeg tok tenning. Kjeftamentet gikk på inn- og utpust og med velfylte smørenipler.  

--  "Se rundt deg. Verden og tida vi lever i, er etisk og moralsk råtten. Den politiske eliten tilrettelegger for at de styrtrike skal bli enda rikere. Alle andre i samfunnet tynes med økte priser, skatter og avgifter.

På verdensbasis inngår de i en fanatisk allianse som alltid planlegger statskupp og kriger framfor fred. Se på bakgrunnen for krigene i bl.a. Afghanistan (2001- 2021), Irak (2003 - 2010), Libya (2011), Jemen (2015 -- ), Syria (2011 --), Ukraina (2014 --) og nå i Gaza. I morgen kanskje også Taiwan og Iran. Diplomati og "det å møtes på halvveien" for å sikre fred og felles utvikling, har de erstattet med arrogant diktat. Adlyd Washington og deres interesser eller bli offer for statskupp, sanksjoner og militære angrep. Direkte eller via en eller flere stedfortredere som også de servile medløperne på stortinget er med på å finansiere og bevæpne.

I slagskyggen av alle krigene framstiller de seg som forsvarere av demokrati og menneskerettigheter. Likevel ser de gjennom fingrene med krigsforbrytelser som begås av USA-Nato og deres sionist-venner, og sperrer inne folk som Julian Assange som røper deres egne krigsforbrytelser. Er det i det hele tatt mulig å finne en geopolitisk bande som er mer farlig, løgnaktig, dobbeltmoralsk og hyklersk?

I nesten alle nasjoner i Europa har regjeringene valgt å tjene mektige utenlandske aktører framfor innbyggerne i sine egne land. Slik også i Norge, og fortsatt har de den grenseløse frekkhet å omtale seg selv som forsvarere av demokrati og nasjonal suverenitet! Men likevel fortsetter Ola og Kari Dunk å velge disse nyliberalistiske og nykonservative stortingspolitikerne som står bak denne samfunns-undergravende politikken. Vi kunne virkelig trengt Ole Paus i disse vanvittige tidene. Vi kunne fan skjære trengt flere hundre av hans kaliber!"

Jeg gikk tom for pust. Kompisen lo godmodig over tiraden min. Ei tekstlinje dukket opp i hukommelsen.

-- "Stjernene råtnet på himmelen og himmelen ble svart", sa jeg. "Ole Paus skrev det".

-- "Mmmmm", sa kompisen og etter å ha tenkt seg om, sa han. "Tror det er låten Abrakadabra. Går slik: stjernene råtnet på himmelen. Himmelen ble svart . . . . . du ser ikke lys . . . . men bare hold ut og hold fast, for snart kan du se klart igjen". 

-- "Der var det", sa jeg. "Hold ut og hold fast. Akkurat nå i dagens komplett irrasjonelle og farlige verden er det hold ut og hold fast som gjelder." 

-- "Ja, gi ikke opp. La ikke samfunns-ødeleggerne sitte trygt på maktens tinde", flirte kompisen. "Organiser motstand!"

-- "Innertier", sa jeg.

-- "Ja", sukket han og dro hånda gjennom det han hadde igjen av hår. "Innertier, men vi er trolig rævkjørt allerede. Sitter de med makta enda et tiår, går det ad dundas med alt vi kan kalle nasjonalt demokrati og mer til."

-- "Hold ut og hold fast", sa jeg.

Etter pub-besøket dro jeg rett hjem i polarmørket, fjernet et landskaps-maleri fra staffeliet, fikk opp et nytt lerret og malte Ole Paus. Malte han slik han nå var . . . . uten strenger på gitaren og uten stemme, men med et av de mange viktige budskapene han formidlet til oss. Hold ut og hold fast . . . . . .

  

– Det eneste som biter på makta, er latter. Det eneste de ikke tåler, er å bli ledd av. Det kan få dem til å bli usikre i sin egen ufeilbarlighet, at det et eller annet sted i landet sitter noen som ser på dem som en vits (Ole Paus, 1. oktober 2016)

 

"Hold ut og hold fast", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 61 x 50 cm, 2023 ©