Avglemt lysning

"Lysning" kan bety flere ting. Blant annet "lysning i en skog" og det "å ta ut lysning" til ekteskap. Starter med lysninga i skogen --  til ære for den utolig gode 2024-sommeren i Nord-Norge. En ekte knaillsommer.

"Solgull i småskog" (2021)

Sommeren 2021 var på langt nær like varm og behagelig for utendørsmaling. Til tross for det, malte jeg to malerier ("Lysning" og "Solgull i småskog") i løpet av 3 - 4 strålende solskinnsdager.

Begge var basert på et av mine favorittmotiver: farger, lys og skygger i underskog. Videre tok begge utgangspunkt i samme motiv i nærheten av malerhytta på Kvaløya, og begge ble fullført innendørs. Det som var ulikt, var at de ble malt i to ulike stiler eller teknikker.

"Lysning" (2021)

Problemet oppstår imidlertid når jeg kort etter maler et maleri av et annet motiv, og i vanvare ga det samme tittel (altså "Lysning").

Det førte til at maleriet på toppen av dette blogginnlegget gikk i glemselen og kom aldri ut på bloggen.

Det ble imidlertid gjenoppdaget under ei ryddig for et par dager siden. Derfor kommer det nå på bloggen under tittelen "Lysning II" eller kanskje fortjener det en mer beskrivende tittel som f.eks.  "Avglemt lysning" 😁

Ekteskaplig lysning

Avslutter denne bloggposten med den ekteskaplige varianten. Historia skal opprinnelig ha funnet sted på Østlandet på 1920-tallet.

Alfred Gråstein gikk til presten for å ta ut lysning for seg og sin utkårede. Graastain eide ikke annet enn en gammel hest og ei lita tømmerhytte. Han ble regnet som pålitelig, ærlig og arbeidssom, men hadde så mange avvikende meninger at de fleste så på han som en raring.

Presten, som var en av datidens begeistrede for eugenikk, frarådde ekteskap. Det kunne jo hende at barna av et slikt ekteskap arvet farens mange avvikende synspunkter og meninger om politikk og moral. 

-- Javel ja, sa Gråstein. Da får jeg vel kanskje bare ansette henne som hushjelp, slik presten også har gjort med sin samboer?

Et menneske kan ha mange gode egenskaper, men avviker han eller hun for mye fra det "folk flest" mener, stemples vedkommende ofte som uintelligent selv om mye kan tyde på det stikk motsatte. Kanskje er det ikke så stor forskjell på sjølgode folk på 1920-tallet, og de sjølgode i vår egen tid?


"Lysning II", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 46 x 38 cm, 2021 ©