Drapene i Hanabanilla

De som synes det er spennende med fortellinger og som har god tid, kan gi seg i kast med romansjangeren. Vi andre får nøye oss med poesi og noveller. Etter å ha lest "Kappen" av Nikolaj Gogol en gang på begynnelsen av 80-tallet, ble jeg bitt av novellebasillen, og over årene har Anton Tsjekhov, Franz Kafka, William Somerset Maugham, Ernest Hemingway og Raymond Carver blitt avlagt mange besøk. Blant våre egne er det nok Kjell Askildsen og Hans Herbjørnsrud som jeg har kommet tettest inn på.

"Drapene i Hanabanilla", skrevet en gang på 90-tallet, er et av mine tidligste forsøk på novellesjangeren. Handlingen er lagt til Latin-Amerika med Aida og Guillermo som hovedpersoner. 

Novellen prøver å utforske bredden i fortolkninger av andres handlinger, og hvordan folk rundt oss noen ganger skaper situasjoner som rammer oss uten at vi forstår årsakssammenhengene. Vi blir som Guillermo, en bonde på andres sjakkbrett, og uten selv å forstå at det er den rollen vi påtvinges. Forhåpentligvis skjer det uten de dramatiske konsekvensene som både Aida og Guillermo rammes av.

Hvis du tar deg tid til å lese novellen, håper jeg at du også tar deg tid til å fortelle hva du synes om den. Både ris og ros er velkommen.