(klikk på bildet for større versjon)
Egentlig vet jeg ikke om jeg gidder å kommentere dette maleriet, men noen få ord skal jeg likevel spandere. Som det framgår er det malt i surrealistisk stil. Greit nok det, men å sloss med et symbolsk univers er ikke enkelt, og maleriet har vært en pest og en plage fra første til siste penselstrøk. Av alt jeg hittil har malt, liker jeg dette minst. De andre er blitt brent, men dette har så langt berget seg . . . Kanskje fordi det har en verdi som kognitiv antimaterie for alt jeg her heretter kommer til å male? Uansett skal det vite at det fortsatt ligger tynt an ved neste St. Hans-bål . . . . .
Selv om jeg er på kant med det, skal noen takkes for at det fortsatt er i live. Takk til Dag Kvammen, Ole A. Eliassen og Wigdis Olsen som berget meg med ideer på Facebook i en situasjon der det faktisk var i ferd med å havne på bålet. På det tidspunktet arbeidet jeg etter tittelen: "Overoptimistisk mann søker lykke mellom det evige og det forgjengelige", men til slutt ble altså tittelen slik den ble. Nå er det signert, og dermed historie, og således ute av min verden . . . . . forhåpentligvis . . .
"Nonchalant mann vandrer mot stupet", 2011, Jan R. Iversen. Olje på lerret, 60 x 80 cm ©
4 kommentarer:
Ser jo at når eventuelt utropstegnet og spørsmålstegnet møtes, kan det bli interressant hva som skjer i fortsettelsen... Ramler de sammen i evighetene eller vandrer lykkelig i lag i mulighetenes dal på andre siden???
Ja, Gunn, der har du èn fortolkning, og hvis den funker for deg, er den like god som alle de andre . . . Selv snublet jeg i alfor mange under veis . . . og rutsja utfor
Ok...dette (og de andre) hadde jeg sett for fort igjennom. Nå først ser jeg hva bakgrunnen er. Skikkelig bra . Du brenn det ikke !
Nei - kanskje ikke, men det ligger tynt an for omarbeiding
Legg inn en kommentar