Den stille gaten

Det er merkelig hvordan hjernen fungerer, hvordan ting vi ser eller hører, skaper tanker som kan være milevis unna det vi faktisk ser.

I en perm over gamle pennetegninger fra 70-tallet kom jeg over dette. Kanskje et motiv fra en bakgate i Paris. Mens jeg satt og studerte tegningen som åndet av alt som er langt unna vår tids utålmodighet og stress, kom jeg til å tenke på Rolf Jacobsens "Aldri før . . ." fra diktsamlingen "Nattåpent" (1985). 

Skal ikke kommentere tegningen ytterligere, les heller diktet til Jacobsen nedenfor.   

Aldri før - - -

Aldri før har vi hatt så dype lenestoler
og så brede sofaer rundt bakenden.

Aldri før
har teknokratene gjort slike underverket med verden
at hjertene er blitt mørkeredde av angst
at vi må gå i dekning bak oss selv.

Aldri før
har ordene måtte skrikes så høyt
og bilder og lyd måttet sprites opp med Cola
for å trekke tankene bort og gjøre oss ufarlige.

Aldri før har det hastet slik. Aldri før
har vi lengtet slik
efter menneskestemmer bak ordene,
sannhet og hjertevarme bak kråkenes skrik.

. . . . .

 

"Den stille gaten", 1975, Jan R. Iversen. Penn- og blyant-tegning, 21 x 29 cm ©