Sommersvermeri II

"Sommersvermeri II" har jeg kalt dette maleriet. Med et skjevt smil kan jeg tilstå at det også kunne fått navnet "Åndenød". Synes du det høres merkelig ut, skal du få hele historia her, men først noen bakgrunnsopplysninger. 

I påsken dro jeg sammen med fire herlige mennesker til Amsterdam. Der besøkte vi kunstutstillingene i Rijksmuseeum og fikk også anledning til å kose oss over utstillingene i bl.a. Van Gogh Museum og Stedelijk Museum. 

Friluftsmalere", Daumier (1874?)

Selv om Rijksmuseeum har den klart største utstillinga og dekker samtlige europeiske kunstepoker, har også de to andre museene en rekke arbeider i den impresjonistiske og post-impresjonistiske stilretninga. Dvs. impresjonister som f.eks. Claude Monet, Camile Pissarro, Pierre-Auguste Renoir og Alfred Sisley samt post-impresjonister med bl.a. Paul Cézanne, Vincent van Gogh og Paul Gauguin. 

For å gjøre ei lang historie kort. Jeg ble overrumplet, overkjørt, hærtatt, beseiret og helt hekta. Mer enn noensinne tidligere gikk det opp for meg hvilket gigantisk sprang i malerkunsten impresjonistene stod bak. Men hvordan kan det sies med få ord? 

Jo, kanskje ved å si at impresjonistene prøvde å overholde noen prinsipper. Disse prinsippene skilte dem ikke bare fra den romantiske stilretninga som dominerte deres samtid, men skilte dem også fra andre tidligere stilretninger. Impresjonistene la stort sett vekt på:  

1. Friluftsmaling - dvs. maleriet males utendørs og avsluttes evt. bare innendørs.
2. Kjappe penselstrøk som tar sikte på å gjengi hovedtrekkene i motivet. Dette betyr også at motivets detaljer er underordnet og ikke kommer med i maleriet.
3. Valg av hverdagslige motiver som f.eks. folk på spasertur, en solnedgang, et dekket bord, en fuglekasse i en skog, en person som sover i en stol, etc.
4. Ofte tykke penselstrøk (impasto) der malinga gjerne hentes ublandet og direkte fra tuben - jfr. maleteknikken til Monet og van Gogh.
5. Sterkt opptatt av valører og naturlig lys - hvor det kommer fra, hvordan det fanges opp av ulike objekter i motivet, og hvordan det reflekterer fargene fra et objekt og over på andre objekter.
6. Man maler raskt for å fange inn motivet, før sola endrer posisjon og farger og skygger. Dermed blir også malinga påført "vått-i-vått" (alla prima). Det bidrar i sin tur til myke overganger mellom fargene på lerretet og til fravær av skarpe konturer mellom fargene. Greit å få til med oljefarger. Verre med akrylfarger fordi de tørker så raskt. 
7. Ønske om å bruke kun lyse farger og unngå svart, grått og mørke bruntoner. Skygger er f.eks. sjeldent grå, men gis andre farger.

Vel, som det framgår av "Sommersvermeri II" brøt jeg prinsipp nr. 2. Jeg ble så oppslukt av markblomstene at jeg raste rett inn i to andre sjangere; naturalismen og post-impresjonismen. Og ikke nok med det, da jeg betraktet maleriet etterpå, oppdaget jeg at måten noe var malt det på, lå nær den av post-impresjonistene - Henri Rousseau (1844 - 1910) - som regnes som grunnleggeren av ei tredje stilretning; naivismen. 

Det var spennende å oppdage de tette koblingene som forelå mellom tre stilretningene. Jeg har lest om det, ja, men å oppleve det direkte gjennom noe jeg selv malte . . . . . Det var bare noe helt spesielt. 

Men tilbake til analysen igjen. Jeg brøt ikke bare med prinsipp nr. 1. Prinsipp nr. 5 ble også skamfert fordi jeg ble så opphengt i detaljer. Derfor rakk jeg ikke å fullføre maleriet før sol og skygger hadde endret posisjon, og dermed også fargene i motivet. Følgelig måtte maleriet avsluttes innendørs mens jeg støttet meg på min visuelle hukommelse. En skjebne som jeg for øvrig deler med de fleste ekte impresjonistene på 1800-tallet. Derfor kan jeg på dette punktet stå rakrygget, og frimodig møte blikket til impresjonistenes dommer-panel ;) 

Oppsummert. Jeg feilet på impresjonistenes skala og traff godt på post-impresjonistenes skala. But so what?? I siste instans betyr slike nerdete ting ingenting for en naturelsker som en mørk vinterkveld med fyr på peisen og et glass god rødvin, hviler blikket sitt på "Sommersvermeri II" . . . . får jeg vel anta?

"Sommersvermeri II", Jan R. Iversen, olje på lerret, 50 x 61 cm, 2015 ©