Impression of Tom Waits

Har du noen gang fått en låt eller melodi på hjernen? 

Selvsagt har du det. Det har vi alle. Og noen ganger er det OK, fordi man liker låten. Andre ganger er det til å bli sprø av. For noen år siden gikk jeg rundt med en smurfesang på hjernen i en uke før jeg tilslutt fikk druknet fanskapet i kvalitetsmusikk av Led Zeppelin, Beatles og Frank Zappa. 

Noen av oss opplever det samme med bilder. En dag kan et bilde vokse fram i bevisstheten; et bilde som er så vakkert, så forferdelig, så irriterende, så herlig eller så dekkende for en viss situasjon, at du bare ikke får det ut av hodet. Bildet bare fortsetter å dukke opp. Når som helst og hvor som helst. Noen ganger til glede, og andre ganger til ergrelse.

Slik var det for meg med "Impression of Tom Waits". Etter å ha kost meg med Waits-CD'er nesten sammenhengende i ei uke, som oftest mens jeg stod og malte, dukket bildet opp i bevisstheten. En fyr som falt gjennom lufta. Ikke et desperat, uforskyldt eller engstelig fall. Snarere virket det som om fyren satte pris lufteturen mot bakken.

Joda - han liknet på Tom Waits, og låten var selvsagt: "Tango till they're sore" fra albumet "Raindogs" utgitt i 1985. Her er refrenget:

"Let me fall out of the window
With confetti in my hair
Deal out jacks or better
On a blanket by the stairs
I'll tell you all my secrets
But I lie about my past
So send me off to bed forever more" . . . . . . . (og hele teksten får du om du klikker her).

Mer er det vel ikke å si? Bortsett fra at det virker svært fristende å få falle ut av et vindu med konfetti i håret.


"Impression of Tom Waits", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 40 x 40 cm, 2016 ©

Eies av Ole Morten Wilhelmsen