Endelig en sommer

Hovedtrekkene i motivet i "Endelig en sommer" er hentet ca. 3 - 400 meter fra Skihytta i Tromsø. På et sted der humler og småfugler trives, og der storkenebb, løvetann, smørblomst, skogstjerne, harerug og en og annen jonsokblom frisker opp i midten av juni. Forutsatt at våren har vært noenlunde varm og solrik. Og det har den i år.

Etter flere år med regn og lave temperaturer, har 2022 så langt vært beste sommer på lenge. Et lyst år. I alle fall i Tromsø og omegn, og i alle fall slik jeg har opplevd det. Derfor har også maleriet fått tittelen "Endelig en sommer".

På den andre sida har 2022 hittil vært et veritabelt drittår for de av oss som er opptatt av å bekjempe miljø- og naturkrisa samt arbeide for fred og nedrusting i verden. Et mørkt år så langt.

På det mer bagatellmessige og ubetydelige nivået har 2022 fått meg til å forstå bedre hvorfor jeg maler det jeg gjør og som jeg gjør. Nesten flaut å innrømme det etter å ha malt i flere tiår.

Men det skal jeg la ligge her og heller komme tilbake til på et senere tidspunkt. Nærmere bestemt i et blogginnlegg om utstillinga som ble arrangert i slutten av juli, og som nettopp hadde tittelen "Nokka lyst og mørkt".

Inntil videre akter jeg å nyte det som evt. måtte være igjen av en god sommer og forhåpentligvis også en god høst. Det gavner ingen om man bare konsentrerer seg om "det mørke" og glemmer "det lyse". . . . .

"Endelig en sommer", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 41 x 33 cm, 2022 ©