Oppriktigheten

Et polart landskap. Januar måned. Kaldt. Nettopp slutt på mørketida. Et lite tre står alene på ei frossen myr. Står langt unna de andre trærne så vel sommer som vinter.

Av og til herjer vindkastene med løssnøen ute på myra. Endrer litt på terrenget. Litt fram og tilbake. Litt hit og dit. Det lille treet står så godt som uberørt. På samme måte som sine artsfrender utenfor myrområdet. Men det er forskjeller. Der treet står fanger det inn lyset fra sola på sin egen måte. Tar vindkastene på sin egen måte.

Til forskjell fra sine artsfrender har det lille treet ingenting -- verken andre trær eller andre fysiske objekter -- som skygger for sol og vind. Det møter og reagerer derfor på virkeligheten -- på vind og solstråler -- på en direkte måte. På en utilgjort måte. Redelig. Oppriktig. Ærlig.

Jeg liker slike trær. Og jeg liker slike mennesker

I en politisk dobbeltmoralsk, uredelig og løgnaktig virkelighet er slike mennesker viktige. Vi kjenner alle til noen. Slike som avviker fra det politisk korrekte. Fra det offentlig oppleste og vedtatte. Folk med en noe annen virkelighetsforståelse enn den vi stadig serveres av myndigheter og mates med av de store mediene. En annen virkelighetsforståelse enn den som det store flertallet i befolkninga alltid slutter seg til. Nesten instinktivt? Nesten av vane? Eller av vanvare?

Hvorfor tror de fleste av oss på virkelighetsforståelsen som den politiske eliten og de store mediene maler ut for oss? Tross alt har vi vel erfart at slike virkelighets-forståelser kan halte kraftig? Når det f.eks. gjelder økte energipriser, de pleietrengende eldres situasjon, EUs innflytelse i Norge, krigenes påståtte nødvendighet, vindmølle-investorenes og myndighetenes overkjøring av samenes rettigheter, osv. osv.

Var det kanskje derfor jeg følte at jeg måtte male det lille treet? Tror det. Der jeg stod denne kalde januardagen med snø til langt opp på leggene, framstod det som et viktig symbol. Som ei glo i et isøde.

Et symbol på viktigheten av å tenke selv. Prøve å forstå. Lytte til andre, også til myndigheter og medier, men ikke ukritisk tro det man blir servert. Ikke ukritisk adoptere og tro på de mektiges syn på virkeligheten. Ikke ukritisk slutte seg til hva de fleste andre i distriktet, i byen eller i landet mener. Men tenke selv. Være ei glo -- i det minste for seg selv -- selv om man skulle befinne seg i et isøde.

 

Kyklopens tid

Vi lever i kyklopens tid
troll med bare ett øye
med kun ett gyldig perspektiv
med kun en sann forklaring
med kun en rett historie
med kun et lite stykke av virkelighetens
store og komplekse helhet

Vi lever i kyklopens tid der
vi må gjøre som Odyssevs
for å unngå å bli spist,
- finne en staur til å
blinde kyklopen med

 

"Oppriktigheten", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 50 x 40 cm, 2023 ©

"Kyklopens tid", Jan R, 2023