Ungen sier: "Det er ikke min feil! Jeg er den gode og snille mens hun er ond og slem". Enhver voksen med vett og forstand trekker gjerne litt på smilet over slike naive og blindt sjølgode utsagn.
Men når slike barnslige, ensidige og hovmodige utsagn kommer fra våre presidenter, våre statsministere, utenriksministere, nyhetsredaktører, medieoppnevnte eksperter og "fattig-på-empiri"-forskere, skjer noe merkelig. Selv om de selvsagt bruker andre ord og begrunnelser enn småunger, er budskapet likevel det samme:
- Ikke vår feil! Vi (i Vesten) er alltid de gode og snille. Det er de andre (dvs. et eller flere land utenfor Vesten) som er de onde og slemme.
I slike tilfeller trekker ikke de fleste av oss på smilet. Tvert om nikker vi anerkjennende. Da aksepter de fleste av oss at verden er svart-hvit; delt mellom oss som alltid er gode og snille, og de andre som alltid er slemme og onde.
I slike tilfeller adopterer de fleste av oss på strak arm samme barnslige naivitet, ensidighet og samme blinde sjølgodhet som vi ellers trekker på smilebåndet av, når småbarn kommer med slike utsagn. Er ikke det underlig?
Men det underlige stopper dessverre ikke ved demoniseringen av den eller de andre. I tillegg reagerer vi også helt forskjellig på handlings-alternativene. Når barnet vil gå bort og delje til den andre med en stein, avviser vi det straks. Trolig fordi vi skjønner at konflikter må løses på en fredelig måte (for ikke å skape grunnlag for ytterligere konflikter!), og fordi vi er redd for at ungene skal skade hverandre alvorlig.
Når derimot våre topp-politikere ikke vil ha forhandlinger og fred, men tvert om foretrekker krigens redsler og fortsetter å eskalere og hisse til større eller mer langvarige kriger (gjerne i 20 år!), synes de fleste av oss det er rett. "As long as it takes", sier vi og etteraper topp-politikernes krigspropaganda.
Det virker som vi har "glemt" at vi faktisk lever i atomalderen, i epoken der siste trinn på stigen av stadig nye "as-long-as-it-takes"-ekskaleringer, er atomkrigen og den totale utslettelse. Ekskaleringer styres nemlig ikke av rasjonalitet, men av illusjonen at den andre vil gi seg, FØR alt går over styr. Ingen vet imidlertid hvor og når på eskaleringsstigen "det går over styr" for den ene eller den andre.
Kombinasjonen av det uforsonlige som kjennetegner all demonisering ("de er onde!") og fanatisk tiltro til vold ("as long as it takes!") ender da til slutt i en gjensidig utslettende atomkrig. I slike tilfeller har den eller de voksne definitivt forlatt rommet og barnets naive, ensidige og sjølgode virkelighetsforståelse får herske.
Så da er det takk og farvel. De fleste av oss som heiet på krig og stadige eskaleringer og som avviste diplomati og fredsforhandlinger, kan da dø langsomt av stråleskader og sult sammen med våre barn og alle andre vi er glade i . . . . . . Er ikke det kult? Joda! Kjempekult! Dødskult! . . . . . .
. . . . . . Vel, noe utrivelig er det også, men pytt, pytt. Vi kan i alle fall dø lykkelig fordi vi endelig fikk tatt knekken på de onde og . . . og på oss selv og alle våre etterkommere også . . . . . Hurra?
Arrogansen (Krigshisseren), Jan R. Iversen, akryl på lerret, 61 x 50 cm, 2022 ©
Bli med i arbeidet for fred. Meld deg inn i en fredsorganisasjon:
Antikrigsinitiativet (AKI)
Fredsperspektiv (Trondheim)
Fredsinitiativet (Oslo)
FOR (Foreningen for fred og rettferdighet)
Norge for Fred (en del av World Peace Council)
Nei til atomvåpen (NTA)
Prof. Jeffrey Sachs på møte i FNs sikkerhetsrådet 20.11.2023. Der tar han opp bl.a. bakgrunnen for krigene i Ukraina, Libya, Syria og Gaza.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar