Når blinde leder

Kanskje åtte - ni dager siden? Motivet til "Den blinde leder de seende" traff som et elektrisk støt. Jeg var midt mellom søvn og våken tilstand, og fôr nærmest ut av senga. Inne på atelieret tegnet jeg ei slurvete skisse for ikke å glemme motivet. Denne gangen var det imidlertid unødvendig. Motivet satt like godt i hukommelsen dagen etter.

I dagene som fulgte vendte det stadig tilbake, og stadig mer insisterende: Mal meg! Påtrengende motiver gjør meg alltid nysgjerrig på min egen kreativitet. Jeg lette derfor, og denne gangen virket det som kreativiteten ble aktivert fra primært to hold. 

 

For det første av det over 450 år gamle maleriet til Pieter Brueghel (1525 - 1569), "Den blinde leder den blinde". Og for det andre av min egen samtid, vår tids Europa, vår tids verden. Mer om det nedenfor, men først noen ord om Brueghel og hans maleri. 

 

"Den blinde leder de blinde"

"Den blinde leder den blinde", Pieter Brueghel (1568)

Brueghel var trolig blant de første malerne som tok utgangspunkt i vanlige folks liv. Mens andre store renessansemalere som Rafael, Botticelli, Michelangelo, o.a. malte motiver fra antikken, bibelhistoria, adel og geistlighet, malte Brueghel også motiver som f.eks. Bondebryllup (1567) og Bondedans (1569). Av den grunn ble han i samfunnets øvre sjikt noe foraktelig omtalt som "Bondebrueghel". Å male vanlige folk ga ingen status og sjeldent penger i kassa.

Motivet til "Den blinde leder den blinde" hentet Brueghel fra Matheus-evangeliet (15:14) der Jesus sier til sine disipler:

• "Bry dere ikke om fariseerne. De er blinde veiledere for blinde, og når en blind leder en blind, faller de begge i grøfta".
  
  

Slik jeg tolker Brueghels er dette og noen andre av hans malerier ikke bare illustrasjoner av bibelske lignelser eller hendelser. Snarere griper de direkte inn i hans egen samtid og kritiserer øvrighetens handlinger. Følgelig tar de parti og er derfor også politiske motiv, men forkledd som religiøse motiver.

Dante Alighieri, statue, Firenze

I så måte tok Brueghel på alvor advarselen fra renessanse-dikteren Dante Alighieri (1265 - 1321): "De mørkeste stedene i helvete er reservert de som lar være å ta standpunkt i moralsk vanskelige tider".

I malerier som f.eks. "Barnemordene i Betlehem" (1566) og "Babels tårn" (1563) kommer også Brueghels samfunnskritikk til uttrykk, og igjen kamuflert som religiøse motiver. Årsaken var at det var farlig å kritisere makthaverne. Kongers og fyrsters fangehull var ofte fylt av opposisjonelle. Men å fengsle noen som malte religiøse motiver var knapt tenkelig.

Brueghel levde nemlig i ei urolig tid med store politiske, økonomiske og religiøse motsetninger. Det var strider mellom katolikker og protestanter, økonomiske strider mellom nordre Nederland og søndre del (Flandern), samt strider mellom nederlenderne og de spanske habsburgerne.

I året før Brueghels død i 1569 utløste nevnte strider den 80 år lange nederlandske frigjøringskrigen (1568 - 1648) og trettiårskrigen (1618 - 1648) som terroriserte befolkninga og ødela store deler av Europa. Åkrer ble trampet ned, budskap konfiskert, veier ødelagt, byer og landsbyer plyndret og satt i brann. Da freden i Westfalen kom i 1648 lå Europa fullstendig på knærne. Utpint og ødelagt. Vanlige folk levde i ussel fattigdom og elendighet, og lovløsheten florerte på alle nivå i samfunnet.

For å si det på en annen måte: Det var et Europa der "de blinde" hadde ledet "de blinde" i flere hundre år. Hvordan står det så til i våre dager?

"Den blinde leder de seende"

Brueghel malte "den blinde leder den blinde". Jeg ble på min side ansporet til å male "den blinde leder de seende". Kanskje fordi jeg føler at det er langt mer treffende for hva som skjer i Norge, Europa og verden i vår tid?

Utsnitt av "Den blinde leder de seende", Jan R. Iversen (2023)

På Brueghels tid var folk flest analfabeter og i sin levetid knapt utenfor sin egen landsby, by eller region. Nyheter var sjeldne og tilfeldige, og det folk fikk servert kom enten fra konge, adel, geistlighet, by- eller landsbyråd eller fra omreisende. Folketro, bibelens bud og øvrigheten styrte langt på vei hva folk mente og trodde om det meste.   

I vår tid kan de fleste europeere lese og skrive, og mange har vært utenfor sitt eget lands grenser. Vi vet derfor en god del om hvordan verden ser ut, også utenfor egne nasjonale grenser. En av de største forskjellene mellom vår og Brueghels tid er imidlertid at vi døgnet rundt bombarderes av nyheter. Alt fra "fjottnyheter" ("Hit drar influensere på tur") og stupid krigspropaganda ("Mer våpen skaper fred") til viktige nyheter som f.eks. truslene som verdens regnskoger står overfor, forekomsten av mikroplast i havene, osv.

Å påvirke og helst styre hva folkevalgte, medier og vi vanlige folk skal mene om ulike ting, er i våre dager blitt en milliardindustri med millioner av ansatte i :

1) tankesmier / tenketanker (RAND Corporation, Civita, World Economic Forum, Agenda, Center for European Reform, Atlanterhavs-komiteen, mfl.)

2) diverse PR- og  rådgivningsselskap innen kommunikasjon, økonomi, teknologi, etc. (First House, Sweco, Deloitte, mfl.)

3) NGO'er og ytre statsetater innen alt fra politikk til utviklingshjelp og finansiering (f.eks. Flyktninghjelpen, USAID, Clinton Foundation, Norsk folkehjelp, Helsingfors-komiteen, NLD, mfl.)

4) interesseorganisasjoner (Fornybar Norge, Europa-bevegelsen, LO, NHO, Business Europa, Bilderberg-gruppen, Trilateral-kommisjonen, mfl.) 

5) forskningsmiljø i randsonen mellom rådgiving og forskning som f.eks. Sintef, McKinsey og Norce.

Bak noen av ovennevnte organisasjoner står finansieringskilder som multinasjonale selskap, rustningsindustri, statlige departement, investeringsfond, overnasjonale organ som f.eks. FN, EU og IMF, og/eller steinrike oligarker som f.eks. valutaspekulanten George Soros, Microsoft-gründeren Bill Gates og Koch-brødrene. 

Da Brundtland i 2018 slo fast at "politikerne var i ferd med å miste kontrollen over hva folk blir fortalt" var hun dels bekymret over at politikernes virkelighetsforståelse ikke ble akseptert som sann (til tross for at den ofte er usann!), og dels bekymret for falske nyheter, forstått som nyheter som avviker fra de faktiske forhold. 

Det er grei skuring. Vi bør alle være kritiske til det vi leser og hører, og ikke tro på løgn eller falske nyheter. Det er imidlertid kun ved å være kritiske og ikke tro på alt vi blir servert -- heller ikke fra politikere -- at vi kan avsløre slike ting.

Vi må m.a.o. være kritiske også til nyheter og informasjon som politikere og medier kommer med, ettersom de blir sterkt påvirket og bearbeidet av ovennevnte globale milliardindustri. At vi må være kritiske gjelder selvsagt også "faktasjekkerne" som mediene har etablert for liksom å skape en troverdig aktør. 

Hvis noen tror at ovennevnte milliard-industri gir politikere, medier og oss vanlige folk faktisk og etterrettelig informasjon, er man mer naiv enn hva godt er. Sannheten er at alle i milliardindustrien har økonomiske mål som de prøver å oppnå. Rett og slett fordi det er avgjørende for deres egen vekst og overlevelse. Men det betyr ikke nødvendigvis at naturen, menneskene, demokrati, menneskerettigheter eller verden tjener på "sannheten" de formidler!

Dessverre synes de fleste av oss å være naive eller kanskje rettere; så sosialiserte og disiplinerte at vi automatisk tror på nyheter og informasjon fra de store mediene? I så fall har vi parkert vår kritiske sans.

I motsetning til folk som på Pieter Brueghels tid var analfabeter og verken hadde Internett, aviser, radio eller TV, har vi flust opp av det meste. Vi kan derfor bedre enn noensinne, orientere oss om virkeligheten. Sagt på en annen måte; om folk på Brueghels tid var "blinde", er vi i dag fullt i stand til å være "seende" på både innenriks- og utenrikspolitikk.

Det tragiske i vår tid synes dessverre å være at vi fortsatt lar "blinde" lede oss, og ikke ser ut til å slutte med det. Det tror jeg vi kommer til å angre bittert på i nær framtid.

      

Lawrence Wilkerson (stabssjef i amerikansk UD under pres. George W. Buch) avslører en skremmende utvikling i amerikansk geopolitikk som både demokratiske og republikanske presidenter står bak. Her i samtale med prof. Glenn Diesen (Univ. i Sørøst-Norge) og jurist og geopol. analytiker Alexander Mercouris (The Duran)

 

"Når blinde leder", Jan R. Iversen, akryl på lerret, 73 x 60 cm, 2023 ©