Maleriet "Mental erobring" er et skjevt blikk på IT-teknologiens invaderende vesen og masse-medienes kolossale innflytelse på vår egen forståelse av virkeligheten. Det fører til at viktige menneskelige egenskaper som logikk og rasjonalitet, blir trengt i bakgrunnen av politisk ensretting, irrasjonalitet og stempling av annerledes tenkende. I vår tid er begrepene massemedia og masse-manipulasjon blitt synonymer.
BBC -- det britiske mediekonsernet som norske nyhetsmedier alltid bruker som sikker kilde og sannhetsvitne -- ble nylig tatt med buksene nede. Knepet for å ha "kryssklippet" Donald Trump og dermed knyttet han direkte til angrepet på senatsbygninga i Washington i 2021.
For de våkne er det ikke første gang BBC har presentert "sannheter" som også norske medier ukritisk har gjengitt. Steigan treffer derfor godt når han 11. nov. 2025 skriver:
-- "Norske mainstream-medier dekker BBC-skandalen som om de sjøl var nøytrale observatører – ikke medskyldige i spredninga . . [ . . . ] . . Kort sagt: Alt er som vanlig. "De redaktørstyrte" mediene lurer leserne sine, men synes ikke det er noe å beklage."
Propaganda eller nyheter?At massemediene slurver, er uredelige eller påvirker folke-opinionen til å tjene visse politiske partier og saker som f.eks. kriger, er gammelt nytt. Det gjør alle store medier, ikke minst i tider der den herskende politikerkasten føler sin makt og sine egne narrativer og virkelighets-forståelse truet.
Men det er ikke alltid slik at kunnskapsløshet eller bevisste politiske propaganda-hensyn ligger bak. I vår tid skyldes det også at nyliberale politikerne (flertallet i Europa) på 1980-tallet overlot stadig større deler av samfunnsutviklinga til markedskreftene, og dermed også til oligarker og styrtrike investeringsfond.
Et eksempel på denne utviklinga som blant annet har ødelagt medienes troverdighet, er nyliberalisten Rupert Murdoch og hans aktivitet i Storbritannia. Kommer tilbake til det nedenfor. Deretter rettes blikket mot forskerne Edward Hernan og Noam Chomsky som i 1988 gjorde en studie som -- i lys av den nylige BBC-skadalen -- er blitt brennaktuell.
I den studien fant de 5 sentrale forklaringer på hvorfor mediene -- og især i utenrikssaker -- ikke forteller sannheten, men ender opp som talerør for den herskende politikerkasten. Dels med viten og vilje, og dels som følge av markedsdynamikken som de selv står i og ikke kan fri seg fra.
I nyliberale / markedsliberale samfunn er penger viktigere enn sannheten!
Den australske mediemogulen Rupert Murdoch og hans inntog i Storbritannia i 1969 er et godt eksempel på at "sannhet" ikke betyr mye i medieverden, og at markedsandeler, inntjening og aksjekurser betyr mer.
Som investor og nyliberal medie-eier tilhører Murdoch de som prioriterer maksimalt økonomisk overskudd framfor sannferdighet, undersøkelser og balansert framstilling av virkeligheten. Slike ting som tidligere var viktig for mediene, krever nemlig tidkrevende kildegranskninger og grundig journalistisk arbeid. Krav som øker kostnadene og som dermed går ut over overskudd og eiernes utbytte. I en markedsliberal virkelighet er dette selvsagt noe investorer helst vil unngå.
Å innta rollen som folks vaktbikkje overfor de mektige i samfunnet, passer heller ikke Murdoch og hans like. De benytter heller sin mediemakt til å lobbyere, påvirke politikere og støtte politikere og ideologier de sympatiserer med.
Et av mange eksempler er hvordan Murdoch brukte sine medier -- herunder stor-avisa "The Sun" -- til å oppfordre folk til å stemme Margaret Thatcher og hennes parti (Toryene) i det britiske parlaments-valget i 1979.
Det ble vellykket. Toryene vant og gjennomførte nettopp de markedsliberale endringene som Murdoch ønsket. Blant annet gikk Thatcher straks inn for å øke privatiseringa av mediebransjen, samt å svekke og ødelegge fagforeningene i avisbransjen. Fagforeninger som Murdoch anså som medie-eiernes største hinder for å kunne øke inntjeninga og sitt økonomiske utbytte.
Opp gjennom 1990-tallet ble hans del av mediene gode "penge-maskiner". I 2011 ble imidlertid "News of the World" (NTW) -- avisa som Murdoch hadde kjøpt i 1969 -- knepet i flere alvorlige lovbrudd. Avisas redaktører hadde bl.a. leid inn private etterforskere for å avlytte telefonsvarerne til fotballspillere, skuespillere, politikere og kongelige.
Avsløringene i 2011 om hvordan NTW i lang tid hadde brutt en rekke lover var medvirkende til at Murdoch la ned avisa, og overførte verdiene til andre av sine medier. Melkekua ble slaktet og redaktøren i det redaktørstyrte "News of the World" dømt til fengsel.
De avlyttet sågar private samtaler mellom ofre og pårørende etter terrorangrepet i London 7. juli 2005. Alt for å få tak i avslørende eller sensasjonelle nyheter som solgte aviser. Dermed økte også NTWs inntjening og aksjeverdi.
Men for Murdoch stod fortsatt flere melkekyr på båsen og de fortsatte, riktignok kloke av skade . . . . . eller kanskje flinkere til å skjule sine spor?
Hvorfor nyheter blir "vridde" og ikke til å stole på?
I 1988 skrev medieforskeren Edward Herman og professor i lingvistikk, Noam Chomsky, boka "Manufacturing Concent -- the Political Economy of the Mass Media" ("Produksjon av enighet - den politiske økonomien til massemediene").
Helt siden 1945 er vi blitt opplært og indoktrinert til å tro at masse-mediene i land utenfor Vesten, er lite troverdige og ofte farer med løgn og propaganda. I boka retter forfatterne derfor blikket mot de markeds-styrte demokratiene i Vesten og spør hvordan det står til der. I hvilken grad farer vi selv med løgn og propaganda?
De finner at mediene ikke er balanserte nyhets-leverandører og heller ikke som nøytrale «vaktbikkjer» som vi er opplært til å tro. Snarere utgjør de et system som underholder, informerer og sosialiserer folk til å adoptere verdier, normer og virkelighets-forståelser / narrativ som den herskende politikerkasten og andre mektige grupper i samfunnet ser seg tjent med.Antakelsen om de store, redaktørstyrte mediene som en slags fjerde statsmakt som holder de øvrige statsmaktene (parlament, regjering og domstoler) i ørene og ser dem i kortene, er altså ei vrangforestilling i henhold til forfatterne.
Her i Norge var det f.eks. ikke de store eter- eller avis-mediene, men snarere en jusprofessor på Universitetet i Oslo og hennes aktivitet på sosiale medier, som våren 2025 fikk stoppet Gahr-Støre-regjeringas ønske om å karre til seg diktatoriske fullmakter, på tvers av grunnloven og på tvers av Stortinget som lovgivende organ.
I boka avdekker Hernan og Chomsky strukturelle forklaringer på hvorfor mediene er blitt "de mektiges propagandainstrument". Å søke etter strukturelle forklaringer er for øvrig en god forskningsstrategi. Den sikrer at undersøkelsen unngår å gå seg vill i:
1) individuelle forklaringer ("noen redaktører og journalister er slik og andre er sånn") -- og/eller --
2) forklaringer som antar at det finnes en eller annen konspirasjon -- en slags hemmelig eksekutivkomite -- som står bak medienes nyheter og narrativer.
For å unngå slike forskningsmessige fallgruver rettet forfatterne søkelyset mot medienes egne livsvilkår. Altså vilkår som alle store medier har, uavhengig av moralen til redaktører og journalister, og uavhengig av evt. hemmelig påvirkning og konspirasjoner som ikke lar seg dokumentere.
Livsvilkårene som forfatterne istedet fokuserte, var i hvilken grad økonomiske incentiver, eierskap, annonse-inntekter, tilgang til "nyhets-råvarer" og et politisk-ideologisk press avgjør hva slags hendelser og perspektiver som får plass i nyhetene, og som dermed blir medienes egne narrativ.
Fem filtre som avgjør hvilke narrativ mediene markedsfører
Med utgangspunkt i fakta / empiriske studier av amerikanske mediers dekning av utenrikspolitiske hendelser og spørsmål, bygget forfatterne en modell over hva som bestemmer hvilke nyheter og narrativer som slipper ut til folk. I studiene fant de fem strukturelle filtre som former innholdet i nyhetsstrømmen:
Filter nr. 1) Eierskap. Hvem som eier mediet, hva de mener og hvilke langsiktige økonomiske og politiske interesser de har. Dette er med på å bestemme hva og hvilke nyheter som mediet slipper ut til folk -- jfr. Murdoch-eksemplet ovenfor. Andre strukturelle filtre er:
Filter nr. 2) Annonseavhengighet. Hvis mediet er avhengig av annonse- / reklame-inntekter, må det være attraktivt for store annonsører. Det krever ofte at mediet må gjøre redaksjonelle tilpasninger som ivaretar målgrupper og holdninger som store annonsører prioriterer. Dette vil selvsagt i sin tur være med på å bestemme hvilke nyheter som slipper ut til folk
Filter nr. 3) Kildeavhengighet. Medier er avhengig av informasjon fra kilder og nettverk i offentlig og privat sektor. Hvem disse er og hvilke synspunkter de har, er selvsagt med på å forme nyhetene.
I Norge intervjues f.eks. stort sett bare ministre og eksperter som er enige med UD's og NATOs narrativer og virkelighets-forståelse. Dermed blir også mediet selv et utilslørt talerør for deres virkelighetsforståelse og narrativer.
Et av mange eksempler er norske mediers løgner i 2011 om president Gaddafi (Libya) og at han planla å massakrere sin egen befolkning. Etter at NATO og Norge, med statsminister Jens Stoltenberg i spissen, hadde bombet Libya i filler og muslimske jihadister (dvs. NATOs proxy-krigere) hadde tatt livet av Gaddafi, kom det fram at Gaddafi's plan om massemord ikke kunne dokumenteres.
I stedet ble det klart at ryktet var satt ut for å gi NATO ryggdekning i FN (vedtak nr. 1973) til å angripe Libya militært. Man trengte en unnskyldning, på samme måte som man trengte i Irak i 2003 da løgnen om Iraks masseødeleggelses-våpen ble markedsført som sannhet. Først i 2011, 8 år etter, vedgikk NRK at krigen bygget på løgner fabrikkert av hemmelige tjenester i NATO.
At norske medier framfører slike rå løgner (og uten å beklage i ettertid), har også skjedd en rekke ganger i bl.a. krigene i Afghanistan, Syria og Ukraina. Mediene bruker altså kilder som bevisst er ute etter å føre folk bak lyset, og mediene ser heller ikke ut til å ville lære av det.
At man ikke gjør det, men fortsetter på samme måte, forklarer Hernan og Chomsky med at mediene ikke ønsker å gå ut med informasjon og uttalelser som kan gjøre at kildene -- som mediene har gjort seg avhengig av -- blir mindre meddelsomme og samarbeidsvillige.
Filter nr. 4) Tidligere kritikk og institusjonelt press. Mediene tar hensyn til negative tilbakemeldinger fra publikum. Slik respons bidrar på samme måte som negative tilbakemeldinger fra viktige annonsører og kilder / nettverk, til "selvsensur" og til at nyheter formes slik at de unngår kritikk. Det kan i sin tur bidra til at visse nyheter blir omformet til hvite løgner, halvsannheter og bortforklaringer.Filter nr. 5) Ivareta det herskende ideologiske narrativet. Dette strukturelle filteret innebærer at mediene tar hensyn til at den politiske herskerkasten har plottet ut fiender som pr. definisjon og i deres øyne er mistenkelige eller illegitime, og som derfor ikke må omtales positivt eller slippes til i mediene.
Tenk på behandlinga som jødene ble utsatt for i tysk presse i perioden 1920 - 1945. Et annet eksempel er hvordan norske kommunister (i det lovlige NKP) ble svertet og mistenkeliggjort under den første kalde krigen (1945 - 1991). Alle forsøk på å fremme fredens sak eller andre saker som de kom med, ble momentant stemplet som Moskva-propaganda og ondsinnet kommunistisk vranglære.
I våre dagers andre kalde krig (1994 -- ) blir alle andre forklaringer på Ukraina-krigen enn det offisielle NATO-narrativet (Russland vil erobre Europa), stemplet som Putin-propaganda.
Dette til tross for at all geopolitisk historie om Vestens atferd etter 1991 -- jfr. blant annet løgnene om Irak og Libya ovenfor -- samt Wolfowitz-doktrinen og åpne amerikanske strategier, gir god grunn til å si at NATO med viten og vilje la opp til Russland invasjon av Ukraina i 2022. Dette ble da også bekreftet av daværende generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg, i begeistring over krigen som det var lyktes å utløse etter statskuppet i Ukraina i 2014, og NATOs påfølgende militære opprusting av Ukraina og løfte om NATO-medlemskap.
I tillegg til denne konsekvente ensrettinga i mediene om at Russland har all skyld, blir analyser foretatt av internasjonalt anerkjente geopolitiske forskere (prof. John Mearsheimer, prof. Jeffrey Sachs, prof. Glenn Diesen, mfl.) systematisk oversett og forfatterne stemplet og mistenkeliggjort. Istedet foretrekker mediene å legge fram og markedsføre "sannheter" fra tankesmier, statsfinansierte NGO'er og aktører som markedsfører den rette NATO-forståelsen. På den måten forsterker mediene ytterligere sin vridde, ensidige og unyanserte virkelighetsforståelse.
Oppsummering
De 5 strukturene eller filtrene ovenfor forklarer hvorfor visse tema og perspektiv blir marginalisert i store aviser og etermedier, mens andre tema og perspektiv blir systematisk framhevet, normalisert og stemplet som den eneste og rette sannhet.
Kort sagt viser filtrene hvordan mediene -- gjennom utvalg nyheter og vektlegging -- legitimerer makthavernes virkelighetsforståelse og demoniserer motstandere og andre oppfatninger. Og dette er liksom medier som elsker å fortelle at de gjør alt for å ivareta et demokratisk mangfold av meninger og oppfatninger.
De fem strukturelle filtrene illustrerer også hvordan internaliserte normer hos journalister og redaktører bidrar til selvsensur, slik at at dekninga holdes innenfor de aksepterte rammene. Også i tilfeller der verken redaktører eller journalister er blitt sensurert av andre.
Hernan og Chomsky viser også hvordan kilder fra den politiske og økonomiske makteliten ofte får forrang som kilder, hvordan eksperter blir hentet fra akseptable kretser og hvordan strukturelle interesser fører til systematiske skjevheter i hva som blir presentert som "sannheter" og "nyheter".
Tas alt dette under ett, gjenstår det bare for meg å gjenta overskrifta i forrige avsnittet med ei mer presis formulering: -- Derfor er narrativ og nyheter i massemedia alltid "vridde" og ikke til å stole på!
Den gamle regelen om å bruke egen logikk og rasjonalitet, og være kritisk til alt som blir servert av "sannheter" -- i medier som verken vil eller kan være "objektive" -- har vært og vil alltid være beste leveregel for ikke å bli lurt trillrundt.
Dessverre er det slik at befolkninga i Norge kanskje elsker å bli lurt, eller er for dovne i hodet til å tenke sjøl . . . eller kanskje følger de ikke med og bryr seg dermed ikke om hva de store mediene proklamerer som nyheter og sannheter?
Hvem vet? Uansett er det vel slike gutter og jenter som den herskende politikerkasten helst vil ha. Ei lydig, manipulerbar og dum befolkning er jo behagelig lite arbeidskrevende for dem. Da kan de jo bare fortsette sammen med media å koke sammen de løgner og halvsannheter som måtte passe? Ikke sant?
"Mental erobring" (eller Narrativets makt"), Jan R. Iversen, akryl og tusj på lerret, 60 x 80 cm, 2025 ©
I en verden der krig stadig truer og der såkalte "ansvarlige" politikere er pådrivere for kriger og krigers rasering av naturen, oppfordres alle freds-orienterte å melde seg inn i en fredsorganisasjon. Bli med i arbeidet for fred og diplomati. Bli med før det er for sent.
Antikrigsinitiativet (AKI)
1 kommentar:
Veldig bra skrevet! Dette er et svært viktig skritt på veien til ikke bare å forstå HVORDAN, men lokke mange videre til HVORFOR. Så kan jo noen undre seg over HVEM når de forstår de to første spørreordene.
Legg inn en kommentar