Allegori på livet

De som har fulgt meg på denne bloggen ei stund, vet at jeg er prisgitt en nokså uforutsigbar og egenrådig inspirasjon. Når den først kommer med en ide eller et motiv jeg skal male, kommer den som regel også med malestilen, dvs. måten jeg skal male på. 

Dermed har jeg i mange år produsert malerier som ikke bare har variert i tema og motiver (fra portretter til landskap og symbolske motiver), men også i malestil og -tradisjon (fra f.eks. barokk til bl.a. impresjonistisk stil).

Etter at jeg fikk denne bredden eller mangfoldet bokstavelig talt "kastet i fjeset" på separatutstillinga i april/mai 2017, der hensikten nettopp var å vise bredden i det jeg hadde malt i de siste årene, virker det som om inspirasjonen er blitt mindre påståelig. 

Riktignok kommer den fortsatt med motiv som jeg tenner på, men synes å være mindre avvisende til mine innspill som f.eks. kan gå ut på å justere motivet og/eller malestilen. Tidligere mistet jeg ofte motivasjonen og lot være å fullføre et maleri, når jeg avvek for mye fra det inspirasjonen først hadde lagt i fanget mitt. Det skjedde ikke denne gangen.

I dette maleriet avviker motivet mye fra den opprinnelige inspirasjonen, samtidig som jeg har eksperimentert fritt med bl.a. penselstrøk og fargekontraster. Og likevel ga jeg ikke opp under veis. Mulig at jeg og inspirasjon er i ferd med å få en ny relasjon ;) 

 

"Allegori på livet", Jan R. Iversen, akryl og olje på lerret, 27 x 35 cm, 2017 ©